Ringerike
Jørgen Moe vokste opp på Mo gård i Ringerike, omgitt av fortellinger og tradisjoner som skulle prege ham for livet. På Norderhov møtte han Peter Christen Asbjørnsen, og sammen ble de pionerer i å samle inn norske folkeeventyr og folkekultur. Selv om Moe gjorde karriere som både prest og forfatter, forble tilknytningen til Ringerike en rød tråd gjennom hele livet hans.
Oppveksten på Mo gård
Jørgen Moe ble født 22. april 1813 på Mo gård i Ringerike (nå Hole kommune). Familien hadde eid gården i rundt 200 år, og den var både stor og innflytelsesrik. Jørgen vokste opp i trygge og velstående omgivelser, omgitt av familien på ni og et stort fellesskap av tjenestefolk, husmenn og legdslemmer. Barndommen var preget av fortellinger, tradisjoner og kultur, og Jørgen utviklet tidlig en fascinasjon for sagn og eventyr. Faren, Engebret Moe, var en respektert gårdbruker, stortingsmann og en kunnskapsrik mann som påvirket Jørgens syn på læring og plikt.
Norderhov prestegård og møtet med Asbjørnsen
I 1826 startet Jørgen på artiumsforberedende kurs på Norderhov prestegård, hvor han ble undervist av kapellan Christopher Støren. Her møtte han Peter Christen Asbjørnsen, en ung mann med samme lidenskap for folkediktning. De ble raskt nære venner og inngikk, sammen med kameraten Andreas Wulfsberg Grøtting, en symbolsk "blodsbrødre"-pakt. Det var her Jørgen for alvor begynte å skrive, og dette vennskapet la grunnlaget for det som skulle bli et livslangt samarbeid med å samle inn og bevare norske folkeeventyr.
Hjemlengsel og tungsinn
Selv om han etter hvert ble både prest og forfatter, slet Jørgen ofte med hjemlengsel og tungsinn. Han slet med å finne seg til rette i bymiljøer som Christiania, og han fant trøst i naturen og barndomsminnene fra Ringerike. Denne sterke tilknytningen til hjemstedet gjenspeiles i både hans liv og forfatterskap.