Dikteren
Jørgen Moe skrev hele livet, også mens han var prest og biskop. Han hentet inspirasjon fra naturen, troen og folketradisjoner, som preger mye av forfatterskapet hans. Diktningen sto hans hjerte nær, og selv i travle perioder fant han tid til å skrive.
Moe som dikter
Diktningen var en viktig del av Moes liv, og han skrev gjennom hele karrieren – selv mens han hadde travle dager som prest. Hans første diktsamling, "Digte" (1849), inneholder flere av hans mest kjente verk, som "Sæterjentens Søndag" og "Fanitullen".
Han fant inspirasjon i naturen, troen og de gamle folketradisjonene han selv var med på å bevare. Selv som biskop prioriterte han diktningen, og de senere verkene hans bar preg av livserfaring og en dypere refleksjon rundt tro og tradisjon.
Norges første barnebok
I 1850 ga Moe ut Norges første barnebok, "I Brønden og i Tjærnet", inspirert av egne barndomsminner fra Mo gård på Ringerike. Her møter vi karakterer som Store-Beate og dukken hennes, Lille-Beate, broren Viggo, foreldrene, barnepiken og gamle Hans Grenader.
Boken var med på å forme barnelitteraturen som sjanger, og utdrag fra den ble trykket i Nordahl Rolfsens Lesebok for Folkeskolen (1892). Denne leseboken ble utgitt i over 8 millioner eksemplarer frem til midten av 1950-tallet og var en viktig del av norsk skolehistorie.