Lån fra Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Gullringer

Gravfunn fra Veien – Ubrent mannsgrav/skjelettgrav datert til overgangen mellom romertid og folkevandringstid
ca. 400 EVT

Gullringene er funnet i «Kongshaugen», en ubrent mannsgrav. Graven er den rikeste på feltet og en av de største (25m diameter og 7m høy).

Skinnende gjenstander som gull, sølv og edelstener har vært kilde til fascinasjon og glede hos mennesker i all tid. De er både vakre og verdifulle, og har vært markører for prestisje og status. Gull var ikke allemannseie. Det er et materiale som ikke bare representerer økonomisk styrke, men også evnen til å gjennomføre reiser til fremmede steder og til å etablere allianser med andre mektige stormenn. Gullringene forteller oss at mannen i «Kongshaugen» tilhørte et høyere sosialt sjikt.  

Det meste av gullet som har havnet her i Norge i eldre jernalder, kan ha kommet hit som krigsbytte, handel eller vært gaver mellom stormenn. På 400-tallet strømmet en betydelig mengde gull ut av Romerriket, både som tributt og krigsbytte, i kjølvannet av vest-Romerrikets fall. Gullet fant også veien til Skandinavia hvor det meste har blitt omsmeltet og bearbeidet til smykker. Kanskje har gullringene funnet i «Kongshaugen» en lignende historie.