
Spebarnsgraver under Uvdal stavkirke
Under kirkegulvet i Uvdal stavkirke er det funnet mange spebarn. I middelalderen skulle de døde gravlegges i viet jord innenfor kirkemuren hvor de bevarte sin plass i det kristne felleskap, også i døden. De som derimot ikke var døpt, hadde ikke samme rett til å begraves i viet jord og det var en alvorlig sak å bli anklaget for å begrave et udøpt barn på kirkegården. Slike lover og regler er tydelig bevart også i middelalderlover, som for eksempel Gulating- og Frostatinglovene.
Nyfødte barn ble tidligere tid ansett som spesielt utsatt for ukristelige overnaturlige krefter og måtte beskyttes mot disse gjennom dåp og innlemmelse i det kristne felleskap. Det er uvisst om det store antallet barn som er gjemt i kirkemurer og under kirkegulv i norske middelalderkirker ligger der fordi man søkte å få dem i viet grunn eller å gi de økt beskyttelse mot de underjordiske. Kanskje begge deler?
Mange spebarn pakket inn i never er gravlagt under gulvet i Uvdal stavkirke. De fleste var plassert under svalgangen i den eldste delen av kirkebygget og viser at skikken ved å plassere døde spedbarn under kirkegulvet strekker seg helt tilbake til tidlig middelalder. Svalgangen var lettere tilgjengelig enn den indre kirken. Om benyttelsen av svalgangen som grav for spedbarn var på grunn av praktisk adkomst eller om det også var lettere å snike en liten udøpt kropp inn der usett for å likevel beskytte det mot det ukristelige, er ting vi i dag kun kan spekulere rundt.