Klær i middelalderen
Tekstiler er i arkeologisk sammenheng sjeldne fordi de ofte har blitt kraftig nedbrutt over tid. Forholdene under kirkegulvet i Uvdal stavkirke har vært gode og ting har fått ligge tørt og godt i hundrevis av år. Både klesplagg og sko har blitt funnet, fra graver og som løsfunn. Det ble funnet småplagg som votter, skjerf og hodeplagg fra forskjellige tider. Dette kan fortelle mye om bygdas draktskikk gjennom flere århundrer og vitner både om hverdagsliv og høytid.
Middelalderklær kjennetegnes av mye stoff og søm, symmetri og balanse. Ull er hovedmaterialet men det er også funnet enkelte bevarte underkjoler i lin. Linklær var en ekstremt kostbar importvare og var derfor forbeholdt de aller rikeste. Klær har både vært ufarget og farget og det er vanligst å finne klær i nyanser av rødt, brunt og svart.
Klærne fra middelalderen fremstår som svært kjønnsnøytrale. Begge kjønn hadde underkjoler og knelange sokker, gjerne nålebundet. På illustrasjoner bærer både menn og kvinner overkjoler eller kapper, gjerne med hette og smale belter med lange ender. Illustrasjoner viser at kvinner også gjerne bar hodelin. Kvinnenes kjortel var noe lenger enn hos menn. Kjortlenes nederdel hadde stor vidde og var ofte sydd sammen av flere stoffbiter i kiler eller paneler. Det var også vanlig med nedsydde folder eller rynkeplisseer, noe som krever rikelig med stoff og mye sømarbeid.
Fra middelalder kjenner vi flere ulike vevteknikker. Selv om det er funnet noe tradisjonell fireskaftkypert, er det bindinger i treskaftkypert som dominerer. Denne bindingen gir et fastere stoff og forbindes med flatvev. Selv om oppstadveven fremdeles ble brukt i Norge i middelalderen, kan håndverkerne nok fått inspirasjon fra importerte stoffer laget på flatvev.
