Peter Christen Asbjørnsen
Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) var en norsk folkeminnesamler, forfatter og naturviter fra Christiania. Sammen med Jørgen Moe reiste han rundt i landet for å samle inn og bevare norske folkeeventyr. Selv om de var forskjellige både i personlighet og tilnærming, la vennskapet deres grunnlaget for en kulturarv som har satt dype spor i norsk historie.
Asbjørnsen vokste opp i en samfunnsengasjert og kunnskapsrik familie. Han viste tidlig interesse for helt andre ting enn skolefagene, noe som bekymret faren. Derfor ble han sendt på et privat artiumkurs på Norderhov, vekk fra byens fristelser. Her møtte han Jørgen Moe, og deres vennskap skulle forme livet hans for alltid.
Til tross for sin innsats med å fremme og bevare norsk folkekultur, slet han ofte økonomisk. Han hadde ustabile inntekter og måtte flere ganger be om støtte for å kunne fullføre prosjektene sine. Han giftet seg aldri, men levde i et langt samboerskap med svenske Mathilde Andersson, noe som var uvanlig og kontroversielt på den tiden.
Asbjørnsen og Moe
Asbjørnsen og Moe delte en lidenskap for norsk folkekultur, men var svært forskjellige. Asbjørnsen var utadvendt og god til å knytte bånd med folk, mens Moe var mer alvorlig og ettertenksom. Moe var systematisk og akademisk, mens Asbjørnsen var mer opptatt av levende fortelling. Ulikhetene deres var kanskje nettopp det som gjorde samarbeidet så vellykket, og sammen sørget de for at den norske folkesjelen ble bevart for ettertiden.
Et komplisert vennskap
Jørgen Moe og Peter Christen Asbjørnsen startet som nære venner og samarbeidspartnere i innsamlingen av norske folkeeventyr, men med tiden gled de fra hverandre. Moe, som senere ble prest, var ikke så begeistret for Asbjørnsens frie livsstil, og særlig hans samboerskap med Mathilde Andersson utenfor ekteskap kan ha vært vanskelig å akseptere.
I 1855 valgte Moe å avslutte samarbeidet. Vennskapet blir likevel stående som et av de mest betydningsfulle i norsk historie. Asbjørnsen fortsatte arbeidet med å samle og utgi eventyr, og fikk etter hvert med seg Jørgen Moes sønn, Moltke Moe, i arbeidet.