Jørgen Moe og Eventyrene
På 1800-tallet vokste stoltheten over norsk kultur. Nasjonalromantikken løftet fram natur, historie og folketradisjoner som viktige uttrykk for det norske. Jørgen Moe og Peter Christen Asbjørnsen reiste landet rundt for å samle inn folkeeventyr, et arbeid som har hatt stor betydning for norsk kulturarv.
Folkets fortellinger
Jørgen Moe så eventyr, sagn og folkeviser som viktige uttrykk for den norske sjelen. Sammen med Asbjørnsen var han en del av et miljø av kunstnere og intellektuelle som ville løfte fram norsk kulturarv. Nasjonalromantikerne ønsket å styrke nasjonal identitet ved å fremheve natur, historie og folkekultur, og folkeminnesamlingen ble en sentral del av dette arbeidet. Moe hadde en sterk tilknytning til Ringerike, hvor barndommens landskap og folkeliv inspirerte ham. For ham handlet folkeminnesamlingen både om å bevare det ekte ved norsk kultur og om å styrke nasjonens identitet.
Eventyrsamleren
Sammen med Asbjørnsen oppsøkte Moe bygdefolk, husmenn og andre fortellere for å skrive ned eventyrene som hadde levd på folkemunne i generasjoner. I 1841 ga de ut Norske Folkeeventyr, en bok som ble et vendepunkt i norsk kulturhistorie. Han og Asbjørnsen tilpasset språket for å nå et bredt publikum, men de forsøkte alltid å bevare fortellingenes opprinnelige sjarm. Blant kildene deres finner vi blant annet Lars Hansen Svendsrud fra Hole, som delte kjente eventyr som "Askeladden som kappåt med trollet" og "De tre prinsesser i Hvittenland".