I romertiden var krigeren en viktig del av samfunnet, direkte knyttet til makten. I yngre romertid (200-400 EVT) øker forekomsten av våpen i graver i hele Norge sammenlignet med tiden før. Slik ser vi også her på Veien i gravene fra yngre romertid. Dette forteller oss at det å utrykke makt og militær styrke blir mer og mer viktig mot slutten av romertiden. Krigeren og hans utstyr var sterke symboler på dette.
..
På denne tiden ble krigerens utrustning her i Norge også mer og mer påvirket av våpentyper som ble brukt sørover i Europa. Dette forteller oss at det nå blir mer kontakt mellom nordboerne og Romerriket gjennom handel og vareutveksling, men også krigføring. Gjennom romertiden opplever germanske folkegrupper i Nord-Europa stadig mer kontakt med kulturer i sør, både gjennom direkte konfrontasjon, og ved at skandinaviske leiesoldater deltok i organisert krigføring sørover på kontinentet. Et eksempel på dette er forekomsten i Skandinavia av et kort og meget effektivt sverd, kjent i romersk tradisjon som gladius. Slike sverd kunne komme langveis fra, fremstilt i romerske våpensmier og da utstyrt med stempelmerke. Noen ganger var de utsmykket med figurer hentet fra romersk mytologi, slik som seiersgudinnen Victoria.
..
Også typiske lange eneggede, og senere også tveeggede nordiske sverd var i bruk gjennom romertiden i Skandinavia. I tillegg ble kastespyd med mothaker og større lanser brukt. 2 spyd, tveegget sverd og skjold var typisk utrustning på slagmarken for en mektig kriger på denne tiden. Skjoldene var rektangulære, utstyrt med skjoldbulen i midten og gjerne utformet med en kant av jernbeslag. På slagmarken var krigeren staselig i sin utrustning og skjoldene var ofte malt. Det er funnet bevis på skjold malt i farger som gult, rødt og blått i Skandinavia og særlig blått var populært.