Utdypende informasjon:
I haug 9, grav II utgravd av Oluf Rygh i 1875, fant man lansespisser, skjoldbule og belteutstyr.  

Ifølge den romerske historikeren Tacitus, som deriblant skrev om germanernes (folkeslag nord for Romerrikets grenser i Europa) utrustning, var skjoldene gjerne dekket med dekor og farger. Kanskje var skjoldene her på Veien dekket i lignende mønstre. Når skjoldet ble lagt med likbålet, eller nedlagt i graven, ville det ikke være tvil om hvilken gruppe den avdøde tilhørte, eller hvilken hærfører han fulgte.    

    

Vi vet at skjoldet i noen kulturer, som i antikkens Sparta, ble ansett som en av de viktigste delene av krigsutstyret. Det var den største skam å miste skjoldet i kamp, da gjorde man ikke bare seg selv forsvarsløs mot fiendtlig angrep, men hele formasjonen fikk et svakt punkt og ble sårbar. Hadde skjoldene funnet her på Veien en lignende funksjon? Skjold er ment for å beskytte både en selv og kollektivet.